| Chapter 16 |
1 |
Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
|
2 |
Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
|
3 |
Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
|
4 |
Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
|
5 |
Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je`iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je`iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
|
6 |
og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
|
7 |
Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
|
8 |
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
|
9 |
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
|
10 |
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
|
11 |
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
|
12 |
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
|
13 |
I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
|
14 |
Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
|
15 |
Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
|
16 |
den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
|
17 |
Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
|
18 |
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana`ans land til arvelodd,
|
19 |
da I var en liten flokk, få og fremmede der.
|
20 |
Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
|
21 |
Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
|
22 |
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
|
23 |
Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
|
24 |
Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
|
25 |
For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
|
26 |
For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
|
27 |
Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
|
28 |
Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
|
29 |
Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
|
30 |
Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
|
31 |
Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
|
32 |
Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
|
33 |
Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
|
34 |
Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
|
35 |
Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
|
36 |
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
|
37 |
Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
|
38 |
og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
|
39 |
Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
|
40 |
forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
|
41 |
og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
|
42 |
og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
|
43 |
Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
|