| Chapter 19 |
1 |
Til sangmesteren; en salme av David.
|
2 |
Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.
|
3 |
Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.
|
4 |
Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / <* himlenes.>
|
5 |
Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / <* hele jorden er deres forkynnelses område.>
|
6 |
Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.
|
7 |
Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.
|
8 |
Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;
|
9 |
Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;
|
10 |
Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.
|
11 |
De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.
|
12 |
Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.
|
13 |
Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!
|
14 |
Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.
|
15 |
La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!
|