| Chapter 68 |
1 |
Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.
|
2 |
Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
|
3 |
Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
|
4 |
Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
|
5 |
Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
|
6 |
Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
|
7 |
Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
|
8 |
Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,
|
9 |
da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
|
10 |
Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
|
11 |
Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / <* Kana`an.>
|
12 |
Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
|
13 |
Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
|
14 |
Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / <* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.>
|
15 |
Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / <* i Kana`an.> / <** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.>
|
16 |
Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / <* d.e. et stort, mektig, høit fjell.> / <** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.>
|
17 |
Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
|
18 |
Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / <* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.>
|
19 |
Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
|
20 |
Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.
|
21 |
Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
|
22 |
Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
|
23 |
Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
|
24 |
forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
|
25 |
De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
|
26 |
Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
|
27 |
Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
|
28 |
Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / <* fiendene.>
|
29 |
Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
|
30 |
For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / <* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.>
|
31 |
Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / <* d.e. Egypten.> / <** d.e. de hedenske konger med sine folk.>
|
32 |
Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
|
33 |
I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,
|
34 |
ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
|
35 |
Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
|
36 |
Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
|