| Chapter 102 |
1 |
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
|
2 |
Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
|
3 |
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
|
4 |
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
|
5 |
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
|
6 |
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
|
7 |
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
|
8 |
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
|
9 |
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / <* JES 65, 15.>
|
10 |
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
|
11 |
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
|
12 |
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
|
13 |
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
|
14 |
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
|
15 |
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
|
16 |
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
|
17 |
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
|
18 |
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
|
19 |
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
|
20 |
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
|
21 |
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
|
22 |
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
|
23 |
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
|
24 |
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
|
25 |
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
|
26 |
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
|
27 |
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
|
28 |
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
|
29 |
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
|