| Chapter 32 |
1 |
Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,
|
2 |
kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:
|
3 |
Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El`ale og Sebam og Nebo og Beon,
|
4 |
det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.
|
5 |
Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!
|
6 |
Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?
|
7 |
Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?
|
8 |
Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;
|
9 |
da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.
|
10 |
Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:
|
11 |
Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -
|
12 |
ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.
|
13 |
Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.
|
14 |
Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;
|
15 |
for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.
|
16 |
Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,
|
17 |
men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.
|
18 |
Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;
|
19 |
for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.
|
20 |
Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,
|
21 |
og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,
|
22 |
og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.
|
23 |
Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.
|
24 |
Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!
|
25 |
Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;
|
26 |
våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;
|
27 |
men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.
|
28 |
Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.
|
29 |
Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;
|
30 |
men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana`ans land, sammen med eder andre.
|
31 |
Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;
|
32 |
Vi vil dra væbnet over til Kana`ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.
|
33 |
Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.
|
34 |
Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer
|
35 |
og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha
|
36 |
og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.
|
37 |
Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El`ale og Kirjata`im
|
38 |
og Nebo og Ba`al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.
|
39 |
Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.
|
40 |
Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. / <* nemlig hans efterkommere.>
|
41 |
Og Ja`ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja`irs byer. / <* amorittenes.>
|
42 |
Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.
|