| Chapter 11 |
1 |
Da tok Sofar fra Na`ama til orde og sa:
|
2 |
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
|
3 |
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
|
4 |
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
|
5 |
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
|
6 |
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
|
7 |
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
|
8 |
Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / <* d.e. Guds visdom.>
|
9 |
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
|
10 |
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
|
11 |
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
|
12 |
og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / <* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.>
|
13 |
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
|
14 |
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
|
15 |
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
|
16 |
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
|
17 |
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
|
18 |
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
|
19 |
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
|
20 |
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
|