| Chapter 116 |
1 |
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
|
2 |
For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
|
3 |
Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
|
4 |
Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
|
5 |
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
|
6 |
Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
|
7 |
Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
|
8 |
For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
|
9 |
Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
|
10 |
Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
|
11 |
Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
|
12 |
Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
|
13 |
Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
|
14 |
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
|
15 |
Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
|
16 |
Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
|
17 |
Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
|
18 |
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
|
19 |
i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
|