| Chapter 146 |
1 |
Halleluja! Min sjel, lov Herren!
|
2 |
Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
|
3 |
Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
|
4 |
Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
|
5 |
Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
|
6 |
som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
|
7 |
som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
|
8 |
Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
|
9 |
Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
|
10 |
Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
|